Fikk meg en god latter

skannet fra Dt

Det er sjeldent at Dalane Tidende får meg til å le. Men denne vrien på begravelsen av Janteloven fikk smilebåndene til å rykke godt i morges.
Siv Grethe traff situasjonen på kornet. Hun må ha hatt en informant på stedet.



Gjør jeg imidlertid slik med denne tegningen har vi Egersunds nye supergruppe,"The Jantelaws" i bildet.
Aldri har vel Ingve Aalbus ønske om fast Show Chow medlemskap vært nærmere enn i begravelsen av Janteloven mandag.

Janteloven stedt til hvile,men bare i ei eske.

Undersøkende journalist Arnt Olav Klippenberg var tilstede i begravelsen

I Sokndal graver folk opp Janteloven og tror at det har noe for seg.Den ble begravd i 2005 og skulle være et symbol på at sokndølene ville leve i fred med hverandre.
Men for alle som fulgte med i serien Twin Peaks for noen år siden var det vel bare et spørsmål om tid før noen ville røve graven.
Heldigvis finns det folk som Nils Jakobsen i Sokndal.I dag arrangerte han ny begravelse for Axel Sandemos lover fra byen Jante.

La den nå få hvile.



Nils Jakobsen

Show Chows julehilsen!

Her er en julehilsen til alle som har vært på jularevy,og til alle andre som følger med oss.
Det har vært et fantastisk jubileums år,og nå ser vi fram til nye sprell i 2012.

Hvem er jeg?

Arnt Olav Klippenbergs nye føljetong om matboksene på maktens tinder i rådhuset i Eigersund fikk meg til å se på min egen matboks. Den er aldri mange cm unna.
Etter avsløringen om at ordfører Egaas har Spiderman matboks føler jeg nå for å forklare min.

Gutten på matboksa mi liker å leke med baller..altså meg.
Jenta liker å sykle..jeg må sykle på grunn av meniskskade.
Jeg spiser mye mat for å orke mer..mat.

Så nå håper jeg at Klippenberg vil komme med en egen analyse av matboksa mi.
Hvem er jeg,Arnt Olav?

Se også hans blogg her:
http://klippenberg.blogspot.com/2011/12/vedkjenner-seg-ikke-matboks.html

Lydprodusenten Pål.

I går var jeg med min sønn,Pål,til Bjergsted.Han studerer musikkproduksjon og skulle levere eksamen med høstens portiofølge.
I bilen satte han på cden.
Stavanger symfoniorkester,Siddis brass,Hallelujahkoret i domkirken og Daven Belfry band.

Hvem har tatt opp dette,det låt jo helt rått?,spurte jeg.
Nei ,det er meg det...,som om i en bisetning.

Og veldig bra opptak. Dette må gå bra.
Jeg gleder meg alt til å spille inn nye sanger der,med Pål som produsent!

Nevø,ikke sønn.

Jeg har fått mange spørsmål om denne skoieren er min sønn.Han heter Håvard og spiller trommer i revyen vår. Han er min nevø og kommer alltid til å forbli det.
Håvard er et oppkomme av refuserte ideer til revyene våre. Senest i dag lurte han på om han kunnne stille med sugekopp og stake opp takrenna vår,Jan Ivar på siste forestilling lørdag 17 desember,som en overraskelse til resten av revyensemblet.
Ellers er han snill og grei og ønsker å flytte til Egersund. Det håper jeg at han gjør!

Lenge siden sist.

Hei!
Jeg har vært opptatt med revy og jobbing for Nrk,og hatt en pause fra bloggens verden..
Nå satser jeg på en Lasarus og kommer plutselig tilbake.

Den viktigste oppdateringen må bli at alle i familien har det bra og at
vi gleder oss til jul.Vi begynner å bli mange etterhvert:)

30 år på tre minutt!

http://www.tvvest.no/Video/Aktuelt/Siste-innslag/2011-innslag/2011-11-innslag/Tredve-ar-pa-tre-minutt/

Ny video fra "roteloftet"

Denne videoen fant vi etter at vi hadde gitt ut Dvdén vår,som er til salgs nå.
Vi øver på et nummer til 1982 revyen "Ferjå".
Se her.

Show Chow øver til revyen.Se video!

Kjærligheds sjugo?

I går var jeg på spillejobb på Soknatun.Vi skulle på scenen til slutt,så jeg fikk god tid til å se meg om i kulissene på det nedslitte kulturhuset i Sokndal.Blant annet så jeg og kjente på meg at noe var galt med lufta i lokalet.
Det må jo være et ansvar kommunen har for sine kjærlighetshungrende sambygdinger at lufta de puster i bygdas storstue, holder noen lunde kvalitet.
Forestillingen jeg var med på var alt annet enn opphissende,så jeg regner med at tungpusten i salen ikke skyldes min tilstedeværelse.

Sokndal kommune,ikke nøl med å få rydde opp i dette.

SJT Fylte opp Bjerkreimselva.

Her er forklaringen på den høye vannstanden i Bjerkreimsvassdraget tirsdag i denne uken.

Sjekk Egersund fotomuseum på facebook.

Johan Aakre har laget et eget fotomuseum på Facebook.
Der kan alle bli medlem og legge ut historiske bilder fra Egersund eller med tilknytning til Egersund.

En kjekk ide.

Jeg har mange gamle fotos etter far min.Kanskje du og har det? Allerede nå er det mange bilder på Egersund fotomuseum,og kommentarer og hvem som kan være på bildet er allerede godt i gang.

Noen som kjenner noen på dette bidlet forresten?

Makrellen fikk siste stikk.

Jeg hater makrell. Har gjort det siden skolekjøkkendagene på Husabø skole,der fru Fimland skulle lære oss å like dårlig mat.
Rundfrosne makreller skulle tines og renses,og lukta av makrellinnvoller skulle innhaleres og læres å sette pris på.

Der tok mitt forhold til makrell slutt.

Forrige torsdag kom min fantastiske nabo Einar,som fisker makrell, over med fem,sikkert flotte eksemplarer av arten, og jeg kunne i høflighetens navn ikke si nei.
Derfor la jeg dem i en bærepose i kjellerkjøleskapet,som stort sett består av en sekspakning med Munkholm som står igjen fra forrige jul.

I dag skulle jeg sette inn brus til helga.
Da kom makrellen med sitt svar til meg. En stank verre enn jeg noen gang opplevde under fru Fimlands kjøkkenregime veltet ut.Med ett var hele kjelleren fylt med eimen av råtten fisk.
Jeg tolker dette som en beskjed fra makrellhelvete,der de døde makrellene bor.
Aldri mer makrell i mitt hus.

Rett skal være rett

I går viste jeg et bilde av en gul Ford og trodde det var ordførerkandidat Solveig Ege Tengesdals bil.
Det var feil,men den stod parkert ved siden av Tengesdals bil,som ser slik ut.
Ikke bare leder hun på meningsmålingene,hun har Mercedes i tillegg.
Enn dettan!

Ordfører med stil(og bil).

Her er valgkampbilene til tre av ordførerkandidatene i Eigersund.
Leif Erik Egaas reklamerer i pizzavogn for sitt høyrekandidatur,mens Tommy Bjellås har et svært lite påklistret FrP smil på rød bakgrunn.

Den som nok kommer stiligst ut av det er Solveig Ege Tengesdal som med sin gule KrF Ford, hun har brukt timer under panseret på, blir lett å se for velgerne.

Unn Therese Omdal er opptatt med å føde,så henne lar vi passere,mens venstres Tor Inge Rake ikke raker meg.

Jularevyen nærmer seg.Billettsalget er i gang!

Show Chow 30 år i dag.

I dag er litt av en dag for oss Show Chow gutter.30 års vennskap og revy,plater m.m
Her er et bilde jeg tok fra scenen i rolle som prest i 1989.Jeg ba publikum bli prest mer sammen,slik at alle kom med.
Sjekk om du kjenner igjen noen!

Grillspyd i Rekefjord

Med fare for å bli sitert av Ingvar Hovland under spalten "Månedsmannen " i Dalane Tidende prøver jeg meg igjen med et blogginnlegg.

En annen spaltist,Arnt Olav Klippenberg og fru Sidsel Klippenberg inviterte i går til festlig lag på deres hytte i Rekefjord,eller Ræææægefjord som det egentlig uttales.
Det ble en kjekk affære,med grillspyd og god drikke.
Fruktbart ble det og i revysammenheng.To nye revynummer ble klekket ut til jularevyen vår på Grand hotell i november og desember.

Jubileum

Og torsdag 11.august er det tretti år siden vår første revy i Egersund kino.Det skal selvsagt markeres.
Her er et gammelt foto som passer i sakens anledning.
Arnt Olav som Ballerina i 1982.Legg merke til de hvite tennis sokkene.

Show Chow hyllest i ny sang.Se og hør den her!

Her er Show Chow sin nyinnspilte hyllest til Kyststevnet i Egersund og Tall ship race i Stavanger

To minutter før det smalt

Her er et bilde jeg tok kl 15.24 på fredag.Kyststevnet var igang og jeg skulle dekke det for NRK i ettermiddagslokalen kl 16.03.Avtaler var gjort med stevneleder Johan Aakre,mandsangerne fra Egersund og kapteinene på veteranredningsbåtene Langesund og Risør II.

Linjene var testet,jeg skulle gå på direkten fra min Iphone,og alt virket.

20 minutter tidligere spiste jeg lunsj på kinarestauranten i Strandgaten og så at Elvestrøms rederi kom syngende forbi.Muntre og glade.Einar Henrik Seglem gikk først og ropte ut i megafon"FLYTT DOKKE!" til stor muntrasjon.Bak kom resten av koret med en båt full av bananer.



Det ble aldri noen sending.
Det ble ikke mer bananaboat song.

Hvil i fred.

Kyststevne framfor gladmat.

Nå har jeg tråkka rundt på gladmatfestivalen i Stavanger i 15 år og spist pizzastykker og kinamat.
Endelig skal jeg få anledning til noe annet.Når kyststevnet starter skal jeg gjøre alt jeg kan for å komme i den rette stemninga og dra inn luften fra tjæresmurte dekk på gamle fartøy, som legger til kai i hopetall torsdag.
Som gammel marinegast skal det bli godt å få en tur til sjøs og kjenne sjøsprøyten i ansiktet,ta en øl ombord på en båt der det gjerne står en gitar.

Og på lørdag skal jeg synge planken inn,da the Show Chows skal presentere den nye singlen på dampsikpskaien.
Hvis bare Klippenberg kommer seg hjem fra gladmaten i campingvogna si i tide,kan det bli en historisk helg.
Hiv o hoi!

Hotel la (tor)tour.

Vi er på tur i Aarhus.På selveste Hotel la tour.Jeg pleier ikke være naiv,men kritisk til det meste.
Husket godt "vellykkede" kroferier på begynelsen av 90 tallet,med to småbarn(Pål og Valborg) som godtok alt,bare de fikk være sammen med mamma og pappa på ferie.
Jeg ringte derfor i god tro og med dårlig hukommelse det hotellet som kunne skilte med det billigste familierommet,da vi nå reiser med minstejenta(Tone Sofie)
Jo,vertinnnen kunne fortelle at hotellet ar meget populæret blant småbarnsforeldre.
I dag kom virkeligheten av kroferiefølelsen tilbake. Hagemøblene ser dere selv,og plass til barne senga er det ikke.Hadde en diskuson med her "Fawlty" i resepsjonen om dette.Han hevdet at verre oppførsel hadde han ikke opplevd."Tenk å si at det ikke var plass til senga,og at hagemøblene var tre stoler fulle av sneiper og støv"?
Det endte med kompromiss.Gratis internett ,da "alle suitene var under oppussing",og han hadde glemt å si det til meg.

Det er deilig å være norsk i Danmark.

Enmannspizza med stil!

Pizzaprisen er økt med 50 prosent på en uke.

Hauen kro i Egersund har skiftet eiere..igjen.Det fine med Hauen er at de alltid har hatt småretter og da i særlig grad enmannspizza med bunn og fyll fra Stabburet til en hyggelig pris.Ikke akkurat første klasses,men kom igjen så andreklasses!
Nå har de nye eierne merket at folk vil ha denne pizzaen i stedet for alacarte menyen.

Pris forrige uke:95 kr.Denne uke:145 kr! En økning på femti prosent på en uke.Samme enmannspizza fra Stabburet som før,samme pris som Oliveti har på sin hjemmelagde pizza som fikk 2.plass i Norgesmesterskapet i pizzabaking i år.

Nå skal det spises enmanns Stabburpizza med stil.

Og samme pris som en hjemmelagd porsjon kjøttkaker,også det på Hauen.
Prisen hever kvalitetsinntrykket,sies det.

Skal aldri mer bestille kjøttkaker,iallefall ikke før de koster 250 kr.

Tvillinggitarene

Gitaren jeg har er tvillinggitaren til den Torbjørn Økland i Vamp spiller på.Show Chow kjøpte den av Torbjørn på slutten av 90 tallet.
Det spesielle med min er at det er den Torbjørn brukte på Tirna Noir.Men så hadde han to like og vi fikk altså overta Tirna Noir gitaren.

Så kommer det ekstra artige.
Sommeren 2005 var vi på ferie i Alanya i Tyrkia,og jeg hadde gitaren med meg.Mens jeg satt og klimpret med tyrkisk tv på i bakgrunnen hørte jeg plutselig at introen til Tirna Noir ble spilt.

Gleden ble derfor stor da det viste seg å være dokumentaren om Vamp sin innspilling av bl.a den nå nevnte sang, og innspillinger fra Ryvarden fyr på tv, med tyrkisk undertekst.
Der satt jeg altså i en ferieleilighet i Tyrkia og spilte på gitaren som Torbjørn brukte på tv,samtidig.Og jeg spilte med!

Hver gang jeg skal ta bilde av Torbjørn på scenen,rekker han tunge.Det hører og med.

Egersund visefestivals glemte helter.

Dalane Tidendes anmeldere av mandolinkonserter under årets visefestival glemte å få med seg det mest oppsiktsvekkende og lokalbaserte bandet, Daven Belfry band.Grunnen kan være at de ikke spilte i kjelleren på Grand hotell,der de musikkansvarlige i lokalblekka ikke kan få nok av halvgamle artister.
Førtiåringene bør ikke sendes ut for å anmelde noe som helst.De skal bare bevise at de framdeles henger med,mens håret gråner.Jeg er selv femti og farger håret.Dessuten ville jeg aldri finne på å forsøke meg på noe så vanskelig som å anmelde mandolinorkester ,uten å kunne spille mandolin,hvilket jeg ikke kan.
Her er festivalens sanne helter.Unge lovende musikere med et vell av musikaltitet og spilleglede,for et fullsatt Corner,lørdag kveld.

Daven Belfry Band:

Reisebrev fra Mallorca,del 1

Her er dokumentarfilmen jeg har laget fra skrive og rekreasjonsoppholdet på Mallorca de siste dagene.Ekstra hyggelig at broder Ingvar og kona Sidsel og tok veien fra Hønefoss!
Del 1 og 2 er nå ferdig redigert!

Min ferievideo 1

Det er en herlig tid i Santa Ponsa på Mallorca.
Vil gjerne dele et videominne med dere her.
Så here we go!

Hipp hurra for Jan Ivar!

Ingvar Hovland synger Hopp Jan Ivar hopp,med ny tekst for anledningen.



I helga feiret vi at jan Ivar Peterson runder 60 år.
Gjennom årene har vi hatt mye moro med ham og hans forhold til femtilapper.
I hans verden er femti kroner mye penger.Han sjekker derfor alltid om det er to femtilapper i lommeboka ved å blåse på den for å se om den deler seg.
Derfor ville jeg gi ham en større utgave,som kunne berolige ham på det punktet.
Her kan du se hvordan det gikk.

Gudrun Marie Ellingsen
1919-2011.

Takk.

Hotell i særklasse.

I natt sov jeg på dette hotellet i Nordfjordeid.På forhånd hadde jeg sikret meg rommet via nettsiden deres.Der var prisen 590 kr.Billig,tenkte jeg,skal bare sove der en natt.Men på telefonen ble prisen satt opp til 790 kr. Forklaring:Det kommer flere gjester når folkehøgskolen slutter og foreldrene skal hente barna sine..

Ok,tenkte jeg igjen,ingen av de andre hotellene der kan mathce det.

-Hva skal du til Eid å gjøre,spør nå direktøren,en landsmann som har slått seg opp med kombinasjonen kleesrens, pub og hotell i samme bygg.
-Jeg skal sove ei natt der.
-Ahh, er du sikkert på den?
-Ja.

Så kom jeg da til Eid i går.I resepsjonen stod direktøren,dvs pubdisken var resepsjonen.
-Eg skal gi deg den beste rom,med flott balkong.
-Flotte greier.

Rom nr 10 lå over lastebilgarasjen,og det ble naturligvis en stor "balkong". Tre ganger større enn rommet.
Standarden var ikke akkurat første klasses,men til gjengjeld meget andreklasses!

Da jeg kom til hotellet etter festen og avslutningen på skolen.var alt låst,til og med var det satt opp planter foran inngangen til uterestauranten.Disse måtte jeg fjerne for å komme inn.

I morges:
-Var det du som hadde fjernet plantene?
-Ja, jeg måtte jo komme til døra og få låst meg inn.
-Jeg trodde ikke at folk var oppe så seint,så jeg stengte av hotellet og gikk hjem halv to.

Ved frokosten:
-Det er ikke mere kaffe,kan du ordne det?
-Hva? ikke mere kaffe? Det er første gang at kaffekanna har blitt tom under en frokost,men du skal få fra spesialmaskinen(Pulvermaskin).Og,kan du hjelpe meg å sette tilbake planten,eg klare det ikkje aleine,har så vond rygg.

Hotell i særklasse.

Galskap på Bryne

Det var sterk vind på Jæren i kveld.Derfor dårlig lyd fra mobil telefon.

Nedbemanningsfirma på tur.

I går sang og spilte jeg for Stavanger næringsforenings tredje "nytt og nyttig" møte på Grand hotell i Egersund.
Mens utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt et glitrende innlegg om internasjonal brobygging
og utviklingsmuligheter , satt jeg "backstage" og fulgte med.Da dukket plutselig sekretæriatsleder Leif Broch i Eigersund kommune opp med ei mappei hånda.
Han vinket meg til seg og spurte om jeg hadde sett ordføreren og rådmannen.

I matpausen fikk jeg svaret mens jeg holdt på å gjøre meg klar til mitt neste musikkinnslag.Broch trengte ordfører Terje Jørgensens underskrift for å gi rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre nedskjæringene i Eigersund kommune.
Broch spurte meg om å låne notestativet mitt for å ha noe å legge dokumentene på.
Så de ble underskrevet der,på scenen,på Grand.

Mens Jørgensen skrev under hørte jeg ham si "Vi er jo et nedbemanningsfirma nå".

Dette foregikk mens det satt 120 grundere i salen og snakket om den positive utviklingen de er inne i.Synd at ministeren hadde forlatt lokalet og at mikrofonene ikke var på.

Påskefest i Rekefjord.

Så er det duket for påskens selskapelige høydepunkt.Like sikkert som at det er påskeaften,inviterer denne mannen og hans sjarmerende frue årlig til fest i Rekefjord.
I dag har han lagt seg ut med ei dame på Facebook som mener det ikke går an å spøke med påskens budskap.
Dama tar feil,har hun noen ganger hørt sangen "Allways look at the bright side of life" fra filmen Life of Brian? Avsunget på korset og akseptert av de fleste på jorden.

I mine yngre dager var alt hellig i påsken.Nå er det å helligholde humoren blitt det viktigste.

Vi gleder oss!

Bassisten i Show Chow skal gifte seg!

Vi har hatt mange bassister i Show Chow.Beatles hadde bare en.Etter mange års utskiftninger har vi nå landet på Arnt Olav.Han er den mest tekniske.
I dagens boligbilag i Stavanger Aftenblad forteller den nye bassisten om den gamle bydelen i Egersund hvor han selv bor.Og han ser byen vår i et hyggelig perspektiv.Drar fram steder og epsioder fra egen barndom da han hang og dinglet i kirkeklokkene.Nå vil han gifte seg i kirka.Neste sommer har han og kona,Sissel Klippenberg,30 års bryllupsdag.Hun er human-etiker.Jeg var selv tilstede i den forrige ,borgerlige vielsen i Farsund 24 juli 1982. Nå ønsker Klippenberg å bli viet på nytt,med samme kona,samme dato i 2012.Da melder jeg meg til å komponere bryllupsmarsjen.Bassisten får fri den dagen.

Julestria er i gang for Show Chow!

Skrivestuen

Ingvar Hovland og jeg startet skrivestuen i Egersund for to måneder siden.
Etter dette har vi fått med Arnt Olav Klippenberg og Asbjørn Stokkeland på laget.

Nå tenkte vi at det kunne være kjekt med innspill til tekster. Derfor ber vi folk om det på min mail: oystein.ellingsen@dabb.no

Kjææære venner!

Før bodde man i hytter,små hytter.På ferie i små hytter av tre.Der kunne det oppstå fantasier og drømmer om vesener,påkalt av eldre søsken, etter timer med spøkelseshistorier med mer.

Jeg har fire eldre brødre. I barndommen min prøvde de som best å livskvette meg, en etter en.
Nr. en fortalte meg at hvis jeg ikke var snill og satt stille,kom riset fram. Nr. to holdt meg som fireåring i armene på utsiden av Eigerøybroa. Nr. tre fortalte meg skrekkhistorier om Peder Skonken som var streng mot urolige barn,mens nr. fire sagde istykker gyngehesten min på 7 årsdagen min.

Ikke rart jeg ble som jeg ble.Men nå drømmer jeg ofte om ei campingvogn på stativ.En plass for meg selv helt på toppen av campingplassen. Livets campingplass. Kongen av campingplassen.

Der skal ingen av fantasifostrene få røre meg.Ingen skal få tak i hverken meg eller gyngehesten,ingen farligPeder Skonken eller ei bro. Ingen med riset.
Bare jeg som speider utover livets campingplass, og byr mine brødre alle opp i vogna.

Så skal vi mimre,og kose oss med at vi har de samme historiene. Så skal vi til Ogna strand og grave opp colaflaskene vi gravde ned for førti år siden.
Det blir gøy!