Øystein Ellingsen

I dag var det igjen tid for humanistisk,eller ukristelig konfirmasjon i Egersund. Det var over 20 konfirmanter, og Per Inge Torkelsen holdt den beste talen som noensinne er holdt på dette arrangementet.Det vet jeg litt om,for jeg har sammen med Sven Arne og Jan Ivar Petersson sunget og spilt der i 19 år. God helg! Øystein PS:Bildet er fra Verdens ende, som nå er tilgjengelig igjen,etter at Welcon Ryttervik har bygget ny vei. Dette motivet malte min far,Georg, og min farfar hadde tatt originalbildet. Både originalmaleriet og originalbildet henger på Grand hotell i Egersund. Det du ser her er et telefonbilde,tatt av forfatteren sjølve.

Min gode kamerat Arnt Olav er 50 år i dag. Her fotogrtafert på Færøyene i fjor. Gratulerer med dagen!

Hei! Har fått endel henvendelser om Carl Post.Etter å ha lett litt har jeg tillatt meg å gjengi dette sitatet skrevet av John Faltin Hafsøy i 1997. Carl Post Nå dras svingbrua langsomt på plass igjen, må være klar til neste tog skal passere. Vandrerne blir brott revet ut av tankene sine. En bil farer over Fabrikkplassen, en ungdom bak rattet med høyt volum på stereoanlegget. Hvorfor spiller han en fengende Sousa-marsj så seint på kvelden? Han spiller vel i korps, noen annen forklaring kan det ikke være. Bilder stiger opp fra hukommelsen og fryses et kort øyeblikk. Begge har de hørt om fjerne tiders musikkopptredener i byen, som da hornmusikken på St.Hans-kvelden spilte fra lekterne som lå oppankret i fortøyningspålene på havnen. Musikantene fra Egersunds Musikkorps sto på lekterne, som var nedriggede fartøyer, rodd ut mot pålene med sine skinnende messinginstrumenter. Hvor langt tilbake i tida denne tradisjonen med å spille på midtsommer-kvelden gikk, vet vi ikke, og vi velger hell

Carl Post bodde i Egersund på midten og slutten av 1800 tallet. Han bygde hoteller på rekke og rad der hvor Grand Hotell i dag ligger. Tyske Carl Post hadde kafe i Kraksasmauet,og drev selv hotell i Meieribrådet. Han gikk mye tur opp Sjokoladebrådet,forbi Loui på Rollå, og rant ofte på klubbe ned Billesvingen via Jensabrådet,der med Thor Mydland. Om kveldene kunne han observeres gående like fra Skrig og Skrål og helt ut der med Adamsen. Noen som kjente seg igjen? Disse navnene holder på å forsvinne fra språket vårt.Mine barn satt iallefall og måpte,da morfar på 87 år idag la ut om gamle dager under påskemiddagen. Vår generasjon har skapt uttrykk som Golan og Bangladesh.Jeg synes det er mer svung over de gamle navnene. Øystein

Jeg registrerer at vennene mine begynner å dra på åra. Sist lørdag feiret Sven Arne og Arnt Olav felles 50 års dag, med over 100 gjester. Det fine med å ha gamle venner er at jeg kjenner dem veldig godt. Andre folk bytter venner.Det kan være dumt,fordi nye venner ikke er gamle venner. Gamle venner kan tabbe seg ut for hverandre,og allikevel forbli venner. De to jubilantene som feiret 50 års dagen sist lørdag fortjener all den honnør de kan. Lenge leve Sven Arne og Arnt Olav!